faktorer skiftet karakter, idet de mer og mer blev satt ut av spillet, til dels endog snudd om i sin egen motsetning. I stedet for selektoriske prosesser, satte der inn en rekke kontraselektoriske prosesser, med avtagende fruktbarhet blandt de beste slekter, kvinneemancipasjon, opløsning av familien, industrialisering, landeflukt etc. Det er de unaturlige, antiselektoriske prosesser den moderne rasehygiene vil søke å bekjempe, ved oplysning og biologiske reformer.
Det er dem som mener at det ikke kan nytte. Vi er kommet til civilisasjonens siste akt for de folkeslag som er bærere av den høieste kultur. Særlig den nordiske rase er nådd til den høist mulige utvikling og går nu sin undergang i møte. Våre socialpolitikere har i de par siste decennier, uten hensyntagen til de biologiske årsaker, forgjeves forsøkt å bøte på dette. Kirke, skole, retts- og helsevesen refser, dømmer, bekjemper og kurerer symptomer i stedet for å studere alle onders utspring og til stoppe kildene.
Vi biologer mener at det ikke foreligger noen som helst grunn til at folkene — likesom individene — må dø. Vår skjebne bestemmes av vår egen fremsynthet. En ting har vi forut for de gamle folk, vi ser og erkjenner faren, deri ligger et håp om å kunne avverge den.
Til en viss grad må ethvert forsøk på å skape en ny
generativ kultur bygge på de samme grunntanker, som har vært
rådende i alle tiders slektslovgivning. Dette betyr ikke at vi skal
gjenta i ufri efterligning de gamles systemer. Det vil ikke si at
vi skal stenge oss inne i en kinesisk forfedrekultur eller indisk
kastevesen, eller at vi skal strebe efter å fylle jorden med vårt
avkom som de gamle hebreere, eller at vi skal slå de ikke ønskelige
barn ihjel som spartanerne, eller oprette et romersk
husherredømme i våre familier. Fornyelsen kan bare skje i vår
egen tids ånd. Det hindrer ikke på noen måte at vi lærer av
de erfaringer som er gjort før oss. — Det er betingelsen for
