opbygning av en eugenisk stat, at man tilegner sig historisk bevissthet. Hvilke midler vi bestemmer oss for, og hvordan vi når frem til en praktisk løsning er et spørsmål rasehygienen har satt sig som mål å løse.
Den første grunnsetning for all generativ kultur er en økning av de verdifulle befolkningselementer. Det kan opfylles i kraft av en sterk biologisk ansvarsbevissthet i folkets førende lag. Med førende lag menes ikke den pengebesiddende overklasse, men de beste elementer innen alle stender: de intellektuelle, de erhvervs drivende, håndverkerne, arbeiderne og bøndene.
Generativ ansvarsbevissthet og generativ verdibevissthet må i våre dager vekkes ved biologisk oplysning. Den vitenskapelige forskning på disse områder må dyrkes ved særlige statsinstitutter og laboratorier. Arvelære og raselære må bli kjernefag på alle skoler og universiteter. Særlig den biologiske undervisning av de unge kvinner må vies omhu. Der må læres respekt for og glede ved den generative opgave.
Men det nytter ikke med oplysning alene. Man må også ved praktiske foranstaltninger opmuntre individer av god slekt til å stifte familie. Det skal ikke være forbundet med økonomisk straff å sette biologisk verdifulle barn til verden.
I forholdet til den såkalte mindreverdige, må den eugeniske bevegelse naturligvis la all individuell humanitet råde. Men det må kreves at der sondres mellem individet som enkeltvesen, og individet som slektsvesen. Oldtiden anerkjenner ikke denne sondring, men avskar de individer som ikke holdt mål i sundhet og velskapthet fra å leve op i det hele tatt. I sin misforståtte menneskekjærlighet har vår tid ikke sett noen helligere opgave enn å hjelpe alt som er født av mennesker til å utfolde sig så fritt og sorgløst som mulig — også i forplantningsmessig henseende. Den eugeniske bevegelse bryter med begge disse prinsipper, både med det gamle og det moderne barbari, og forlanger at individer som må antas å få mindreverdige avkom, nok får leve op, men må hindres i å forplante
