Ved siden av den indre biologiske fare — økningen av de lavverdige og barneinnskrenkning blandt de byggende, skapende slekter i landet — finner vi en ytre fare som består deri at ugunstige elementer tilføres befolkningen utenfra. Hvor det dreier sig om innvandringen av fremmede raseelementer står dette problem i nær sammenheng med rasekrysningen. Overalt hvor vi iakttar en sammensetning av trekk fra forskjellige raser hos et individ, er dette å føre tilbake på en raseblanding. Slike sammensetninger varierer i det uendelige, alt efter som foreldrerasene i legemlig og sjelelig utrustning fjerner sig mer eller mindre fra hverandre.
Det kan ofte være vanskelig selv for et øvet øie å avgjøre hvilken rase et individ tilhører. En blandingstype kan ha enkelte trekk fra den ene rase, andre trekk fra en annen etc., likesom de forskjelligste kombinasjonsmuligheter kan foreligge.
Man kan teoretisk betrakte de enkelte nykombinasjoner fra det synspunkt om de er gunstige, likegyldige eller ugunstige for bevarelsen av rase og individ. Ut fra dette utvikler sig da problemet om en bestemt rasekrysning er å betrakte som ønskverdig eller ikke ønskverdig, alt eftersom der hos bastarden foreligger gunstige eller ugunstige egenskaper.
Her melder sig en rekke problemer som inntil de siste årtier har vært lite undersøkt:
Dominerer hos bastarden den ene rase over den annen, eller arver bastarden begge foreldrerasers egenskaper som en homogen blanding, eller arver han enkelte egenskaper fra den ene og enkelte
