Hopp til innhold

Side:Odysseen 1922.pdf/32

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Svendene hastet ombord og satte sig, hver ved sin aare.
Pallas Atene gav strykende bør og sendte den friske
Zefyros ut over vinfarvet hav i susende byger.
Bød da Telemakos skyndsomt de kraftige svende at gjøre
fartøiet seilklart med takkel og taug, og de lystret ham villig.
Masten av malmfuru løftet de op, og i midtbjelkens hulning
reiste de den og stivet den av med de strammede tauger.
Derefter heistes de snehvite seil med oksehuds remmer.
Kulingen fyldte de svulmende seil, og de mørkeblaa bølger
skvulpet med brusende larm om fartøiets stavn under farten.
Ilende stevnet det frem paa sin vei over bølgerne klare.
Og da nu alt var fastgjort ombord paa den tjærede snekke,
satte de frem og fyldte med vin de skummende boller.
Drikoffer hældte de ut i bøn til de evige guder
og fremfor alt til hin datter av Zevs, den blaaøide Pallas.
Natten igjennem holdt skibet sin kurs til den gryende morgen.