dessi Nordmenn, som me ovanfyri hava sjet, váru alltfor uvitandi um sitt eiginliga stand, um tjodinnar djupa læging, um natturin av hennar eignir og hennar rett, til at dei tilgagns kunni sjá dann radt at deim komni Danskleikinn og sjá hann i hans sanna bragd, at dessi danski skáldskap tekktist deim. Skilnadinn millum norrönt og danskt, dat norröna mál og norröna gullaldarbokverk var litit elr inki kennt; einn vissti inki dá, hvat alli nu med retti átti at vita. — Men med di, at dessi skáldskap fullnögdi aug heldr tendradi dann norröna tjodarkennsla og helt so fram radt inn i vári dagar, idi ættlid ettir ættlid bert kom til ring kunnskap um dei eiginliga tjodliga tilstondin, - nettupp darvid gerdist dat og, at dessi skáldskap i sinn natturligi fremdi, som frödandi strengleikar,[1] visandi á brodirlandanna vinskap, Nordlandanna samband, Nordlandanna sameining, og utan detta: fári, öyding, sona
attr - som me allt hava sjet - bert Danskapins
- ↑ lyrisch-didactische poesi.
