málföri, undir varandi Nordlendsk frid og heppin ytri tilstond, laut finna trunad, fekk bröyta sig veg til dei unga, norröna hjortun, vard tjodlig fyri Nordmenn. — Og soleid kom norrön tjodarkennsla at byrtast i hinn Nordlendingskap, som me ovanfyri hava vegit og funnit for lett.
Do, hava me enn sannfört, at hinn Nordlendingskap inki er annat enn einn máti fyri norrön tjodarkennsla, og umframt detta, fyri ein kennsla, som ettir sin hugsjon ingaleid stengir tjodarhat uti, men enndá hevir detta som undirbunad og spár dat mot Danmork vid dat vaksanda norröna tjodarvitindit, - at einn sona hevir gert uvyrduliga til ein há og heilog hugsjon, so kunna me ogso nu, ettir at sagan hevir fortalt oss upphavit av slik fárlig misgáing, tröysta oss med, at misgerdin do tykkir störri, en hun röyniliga er. Hun er framid i saklöysa, fyrr frodleikstreit vard markat. Hun hevir sin orsok i uvitindi um lutanna sanna vera, i uvitindi um retti veginn til Nordlendingskapinn. — Dann
