fá skuld fyri trongleiks og einstödingstrádomar, fyridi dat un6ir frelsit laut fremda og fremdast vid eigni skapnadir,[1] so kan slikt illmæli dessminnra ráka Nordmennirni, fyridi dei krevja bruk og hevd av deirra mál. Diat her er dat inki bert frelsleikinn, som naudsynliga krevr fremdinn av dei tjodliga evnin, og alt i og fyri sig sjalv steypir hin sakargipt; men umstodurna eru her av slik nattur, at dei inki bert letta fullnögingin av dessi krevjing, og allt darvid gera hana til eitt fyrsta bod, men enndo i tillit[2] til tidinnar trong og tilkalt á samband og fall av tjodliga grindar, audsynliga visir nettupp á dann norröni málsremdinn som eitt medal.
Me sagdi at umstodurna gerdi dat lett at fullnögja hin krevjing av norrönamálins fremdi. Detta mál hevir haldist ovliga reint undir eitt mángárugt og hardt framandveldi; dat liggr kunstriga vandat i eitt stort bokverk; dat verdr enn ritit av folkins eiginligasti frændr, me kunni segja av einn bálk av tjodinni
