Side:Ny Hungrvekja.djvu/48

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


hævasti hövdingar javnvel som folkil sjalft, som taladi detta mál, og dat var lærdi menn, som sátu inni med sinna tida visindum, som ritu i dat. Me finna umframt detta, at hinn kalk av Norrönatjodin, som tok land ut á Island og á dat næmasta vard uröyvd av danskleikinn, helt fram med at hevda detta mál som ritmál og kann nevna skald og visindamenn, som tykkjast gildi vid at hevda dat i dag. — Hvat sjaldsynd avl lytr dá inki finnast i norröna tungunni, at döma frá sogunni hennar bæda innanlands og ut á Island og Færöyum! Hvat spádomar liggja inki i dessi sogunni! — Hvat stydja dei dá sinn dom á dessi danski herrar? Nær framburdinn, málförit hjá bondinn tykkir ljott og lágt, lytr einn dá inki hugsa, at hvar ingin hevding finnst, liggr alt uvunnit som malm i bergum og væntir á hevdin? lytr einn inki hugsa, at bondinn talar eitt sjalvstendugt mál, som krevr einn eiginn framburd, dann einn ukunnug karm henda inki hevir rett at döma? — Dat er lögit, hvorleid hugaravlinn