Denne siden er korrekturlest
§ 63. Skapnaðorða vert etter sit brigde deilte i
5 slag:
Peikløyse | Utpeika | ||||
Eintal | Fleirtal | Båðe tala. | |||
Hankj. | Hokj. | Kjønl. | Alle kjøn | Alle kjøn | |
1 | stor | stor | stort | store | store |
2 | doven | dove | dove | dovne | dovne |
flogjen | flogje | flogje | flogne | flogne | |
3 | svart | svart | svart | svarte | svarte |
dømt | dømt | dømt | dømte | dømte | |
vigd | vigd | vigd | vigde | vigde | |
spåd | spåd | spåd | spådde | spådde | |
4 | lirka | lirka | lirka | lirka | lirka |
hoppande | hoppande | hoppande | hoppande | hoppande | |
grønare | grønare | grønare | grønare | grønare | |
5 | grønast | grønast | grønast | grønast | grønaste (Omsegnorð) |
grønaste | grønaste | grønaste | grønaste | grønaste (Tingf.) |
Merkn. Utpeika form hjå skapnaðorðe vert bruka i samlag með kjønsorðe: den (de dei) og varorðom: denne og hin. Somtið elles vert ho au bruka, serleg når ein slik skapnað, som altið høyre tingen til, skal merkjas ut, t. d. harðe steinen, svarte molda, sterke oksen; likeso i tiltale: Goðe man, kjære ven! men: godt folk!
§ 64.
- Som stor vert alle ækte skapnaðorð (§ 13) brigde undtakand dei, som ende på en eller t og nokre fåe andre. (Sjå § 64, 2, 3, 4, 5).
- Som doven og flogjen går alle ækte skapnaðorð på en og alle oækte skapnaðorð i fortiðen (§ 13 og § 86, 3.), som høyre lyðsprangorðom til, (§ 81), undtakand dei i § 64, 4, f og g nemnte tilfellom. Merkn. I ikkje fåe bygdemål vert slike orð obrigde og heite då i alle formom som i hokj. og kjønl. eintal.