588 l mr sne. NEDENES AMT. Uti stende hesten min, bunden mæ smale raima, baisli æ av 1—ane gull O soylen av skyggje-staina. Der stand an Sta-ine i Staislandstune, tett innmæ Staisla-ndsøyrann, o slær du paa den mæ rette stave, P so fær du anna høyra. l)e va augun aa Yngjebjer, dai trud(le mi addrc beste. Men de heve me i draumO bor-i: Dai svike meg addre meste Se drikke eg 1ne brennevin O liti gott el. Se lengji eg æ lauSe kar-, “ raar eg me sjøl. lig heve so vondt i hm-de O verri fyr mi bri11ge. Eg toler so iddi den duregaangji.’ (lail1ruman11ssværi dai singre. lig gjekk 1llæ Salt i hOndinn, eg kadda paa min sau. O ha ’an inkji svora meg, so ha ’an vore dau. Halsen hev ’u sum skaven tain, O hendane sum a mjedd.’ O so æ hu i Hugo sjaa, sum sOli hu 1’6ll1l aa fjodd. Kor ska eg gjere av live mi, f-S—ste dagane vi inkje trjOte? Gange at skogje O hrjote la-uv, O lye paa fugleljOi. Ko ska eg gje1—e av live mi, lyste dagene æ for 1ange. Gange at skOgje O brjOtWe lauV O lye paa fug1esongji. Snjoren ’an fedde paa haaghaiann. i dalane fedde ’an tung. De kan so iddi sama kaame En gaamaal O so a ung. Roland mi iVe Rusevall-hai, spurde ette gutane sine: Saage di der nOk1e mæ blantt uppslag. so ti-ur eg no vist. de va mine. (ZlM’(LgO)7.I]: ganen i dørene, smelden i dOrene. — “Z mjød(l:: mjOll: let,
