Side:Norges land og folk - Finmarkens amt 2.djvu/423

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

4l4 FINMARKENS AMT. er oversat paa kvænsk af rektor (2vigsfa(J, ligesom den norske oversættelse gjengives Fortællingen er fra Karasjok. Den kvæn- ske oversættelse er i valg af ord og udtryk formet efter kvænsken, som den tales i Finmarken. Finsk. Muttom bære-S læi roggam aldsis ædnam-vuolaS goade, go Öudi oudast læi ovt-elassi ballo, ja dobbe si orru ovta aige rafhest. Muttomin legje si vuos§am gulid, ja dak galgge goivvujuvvut garrai; mutto nieidda, gutte galgai .goaivvot gulid, læi buoåse, ja go i gav-dnam guollemuora dallanaga, de suttai ja öurvvi öuogjalet: W–Gost læ guo1lemuorra?» Dam gulle Öudek, ja gavnahalle ja god- datalle. Dat ædnam-vuolaS goatte læi muttom sullust Garaåjoga. aldde, mi ain dalge goðöujuvvu Guollemuor-suolon. Kc:(ensk. D Erås perl1e oli kaivanut ittelleen kammin maan a.lle, kun oli aina pelko karjalaisista, ja siinä he asuivat jonkun aikaa rauhassa. Kerran olivat he keittäneet kaloja, ja kalat piti vetää vatiin; mutta tyttö, jonka piti vetää ka-lat, oli pikainen, ja koska hån ei varsin löytänyt kapustaa, suuttui hån ja huusi korkealla ii-änellä: «Missä on kapusta?» Tämän kuulit karjalaiset, ja net (lappalaisetl löydettiin ja tapettiin. Tämä maanalainen kammi oli saarella Karasjoessa ja kuttuta-an vielä- nytkin Kapusta-saareksi. No rsk. En familie havde gravet sig en gamme under jor(len, da der altid var frygt for tsjuderne, og der boede de en tid i fred. Eu- gang havde de kogt fisk, og den skulde øses op i fadet; men den pige, som skulde øse op fisken, var hastig af sig, og da hun ikke fandt fiskespaden (sodsponen) stra-ks, blev hun vred og raabte høit: «Hvor er sodsponen?» Dette hørte tsjuderne. og de (fin- nerne) blev fun(1ne og dræbte Denne underjordiske gamme laa paa en ø i Karasjokka, som endnu kaldes Sodspon-øen.î I‘aante ord hos jimeerne. Der er mange ord hos finnerne, som er optaget fra deres naboer, fra I10I’(11I1æ11(lG11G, svenskerne, kvænerne og tildels fra russerne. Baade i det finske og det kvænske sprog er der i meget gammel tid optaget german- ske ord. I Denne O ligger ca. Ö k1n. ovenfor hos-tedet Beskinjargga midt i elv(–n; der findes nu intet spor af hule.