Side:Norges historie fremstillet for det norske folk I-2.djvu/346

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Ol..AV HARAl.DSSONS BARNDOM OG UNODOM 329 Ogsaa Olav Haraldsson havde ifølge skaldens ord faat sin del i danegjælden og ikke sjelden ført kostbarheder ned til skibene. Efter dette opløstes hæren. De fleste drog hjem. Men ’l’orkel l-løie gik med 45 skibe i tjeneste hos kong A-Èthelred. Mellem dem, som fulgte ham, var ogsaa Olav l-laraldsson. Men i juli maaned l0l3 kom Svein Tjugeskjeg med en vældig flaade til England. Torkel Høie vernede tappert London, og Olav vergede sammen med ham Londons broer. Men ellers nyttede ingen modstand. I slutningen af aaret flygtede først dronning Emma og Siden kong Æthelred over til Normandie, dronning Emmas hjemland. Hertug Rikard II af Normandie var ved denne tid kommet i strid med grev Odo af Chartres. Olav l-laraldsson og en svensk høvding, som ogsaa havde kjæmpet i England. kom ham til hjælp. Normanniske krønikeskrivere ved at fortælle, at de med faa skibe seilede ind i bugten mellem Cotentin og Bretagne (ved Mont St. Michel) og ved krigslist tog borgen Dol. Siden seilede de opover Seinen til Rouen, hvor hertug Rikard modtog dem med stor hæder. lmens var Svein ’l’jugeskjeg pludselig død i England .3. februar l0l4. Hans søn Knut drog til Danmark, og kong Æthelred vendte tilbage til England. I hans følge var ogsaa Olav Haraldsson. Som skalden Ottar Svarte siger: Du kom til landet, landverger, Kampen var fæl, da du førte, og landsatte Adalraad. til fredlandet igjen, Mægtig var du, og meget Jatmunds ætstøtte’; engang mændenes ven det nytted. ætten raadede grunden. Olav blev dog ikke længe i England. Retsindet og aaben. som Olav Haraldsson var, kan han ikke have likt sig mellem al den svig og troløshed, som omgav ‘‘Ethelred. Derfor drog han ud paa viking igjen og slog sig sammen med vikinger fra Danmark og lrland. - Endel var hedninger, endel kristne. - Færden gik nedover langs vestkysten af Frankrige, hvor de rige bygder Poitou og Gascogne blev hjemsøgt og Olav ifølge Sigvat havde en kamp ved jarl Vil- jalms by, d. e. hertug Viljam V af Akvitanien (990-l030). Derfra drog de til Nordspanien, til Gunvalds borg, hvor jarlen Geirfinn, fortælles det, blev fanget og maatte løse sig ud med tolv tusen sølvskillinger. - Spanske krønikeskrivere fortæller ogsaa om vikingetog til den Pyrenæiske Halvø ved disse tider; bl. a. herjede normanerne Vermunds borg (i provinsen Braga, nordligst i Portugal). Derefter, I Jatmunds ætstøtte, d. e. Edmund Jernsides far kong A3thelred.