Side:Norges historie fremstillet for det norske folk I-2.djvu/139

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

13O lNDRE FORHOLD l NORGE EFTER KAMPEN l HAFRSFJORD ’ Halvdan Svartes tid været jarl i Sogn. Men han var nu en gammel mand og kunde vel ikke styre som før. Hans sønner var voksne; de laa ofte i viking og var urolige kropper, som voldte megen strid. Desuden trængtes der netop i Sogn og i Fjordene en kraftig haand. Dette var vel grunden til, at kongen gav Sogn til Haakon jarl. Det fortælles, at Haakon sendte bud til Atle, at han skulde- fare bort fra Sogn og være jarl paa Gaular, som han havde været før. - Fjaler var Atles stammeland. - Men Atle vilde ikke, før han havde talt med kongen selv. Jarlerne trættede om dette, og tilslut kom det til kamp mellem dem i Stavenesvaagen paa Fjaler (nu Staangfjord, straks søndenfor Stavenes, det ytterste nes paa sydsiden af Førdefjorden). Haakon Grjotgardsson faldt, men Atle lik ulivssaar og døde ikke længe efter. Hans sønner drog siden til Island. Saa fortæller sagaerne. Men den paalidelige l.andnámabÖk nævner mænd fra Sogn, som drog til Island for at undgaa Haakon jarls ovrike, saa Haa- kon maa en tid før sin død have havt magten i Sogn. Atle jarl var ved frændskab og venskab knyttet nær til de mægtigste ætter i Fjordene og Sogn. Kanske har han og hans sønner været indviklet i disses stemplinger. Atles søn maatte jo rømme landet og bosatte sig paa Island i nærheden af Flose fra C1aular. Men at der har været en kamp i Stavenesvaagen, er sikkert. Øyvind Skaldaspiller siger i sit kvad om Haaløygætten (Haleygjatal): Da blev I-laakon, Og Vaagen der Hognes møs træ (krigeren), hvor vennerne faldt bidt af spyd, til Grjotgards barn, da strides han skulde. blandet blev Og Sin alder ved Stavenes i oddenes gny med stridsmænds blod Frøys ætling under kampens paa Fjaler endte. kraftige gny. Denne kamp sættes til henved aar 900. Snarere har den de fundet sted alt tidligere. For Harald Haarfagre var Haakon C1rjot- gardssons fald ingen ulykke. Han havde i magt vokset kongens andre jarler langt over hovedet. Alt hvad vi ved om ham, tyder paa, at han har været en ærgjerrig og magtsyg mand, og at han i fuldt maal har eiet ættemerkerne kløgt og snildhed. Vi ser ham mere ved klogskab og list end ved magt og aaben kamp øge sin magt, saa han fra at være en ukjendt høvding nordenfjelds blir den mægtigste mand i det samlede Norge næst Harald Haarfagre. Vi aner i for- holdet mellem ham og Harald den kommende kamp mellem Yngves og Haaloges ætter.