Samojed er fellesnavn for alle samojedisk-talende stammer,
men ingen av dem kaller seg selv så. Navnet klinger russisk,
og det kan ligge nær å ta det for et slavisk ord. Det betyr
da endefram «selvspiser», d. e. den som spiser seg selv eller
sine liker, altså menneske-eter. Det er vel ikke urimelig at
russerne kan ha brukt et slikt navn om de innfødte som de
traff sammen med mot nordøst, og umulig er det vel heller
ikke at disse folk under hungers-nød kan ha spist sine døde,
som en ser så mange andre steder på jorden. Men likevel
er det høyst tvilsomt om dette er opprinnelsen til navnet.
Andre har villet forklare det ved likheten med suomi,
og holdt det for å være finsk av opprinnelse. I hvert fall
er det vel mest rimelig at det stammer fra et eller annet
misforstått og for russerne fremmed ord, som så på alminnelig
folke-etymologisk vis er blitt overført til det russiske
Samojed.
Samojedene deles nå gjerne i 5 hovedstammer. Det er: – Tavgy, eller vi kunne kalle dem Taimyr-samojeder, som lever på Taimyr-halvøya, østover fra Jenisei til Khátangabukta. De er rein-nomader, og lever på tundraen av sitt rein-hold, om de enn driver fiske i elver og sjøer, og jakt på vill-rein og pelsdyr ved siden av. – Jenisei-samojedene lever langs Jenisei. De holder også rein, men i mindre målestokk, og lever for en stor del av fiske i elva og av jakt. – Jurakene er utbredt fra Jenisei helt til Kvit-sjøen. De er vesentlig rein-nomader, men driver jakt og fiske ved siden av. – Ostjak-samojedene lever i det nordlige skog-belte sønnenfor tundraen. De nordligste av dem holder noe rein; men de sørlige er utelukkende fiskere og jegere, og holder bare hunder som husdyr, til dels også hester. – Og så endelig
