Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/100

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

er det kamassintserne som lever på nordsiden av Sajan-fjellene som en isolert samojed-stamme.

Disse hoved-stammers språk er forskjellige, men de er igjen delt i mindre stammer som taler forskjellige dialekter Samojed-språkene er vesentlig kjent gjennom Castréns grunnleggende arbeid, men siden hans tid er lite gjort med den, inntil den finske språkmann, Kai Donner, i de siste par år har reist i strøkene ved Obj og Jenisei, og har foreløpig vesentlig studert Ostjak-samojedenes språk. Han meddeler meg at disse samojeder, som kan være omkring 3 000 i tall, taler over 20 ulike dialekter. Da de forskjellige samojedstammer har levd spredt over så umåtelige strekninger, og da vi ennvidere, som han sier, kan beregne at de må ha skilt seg fra hverandre i det minste for 2 000 år siden, så er det ikke å undres på at det kan være megen ulikhet mellom dem innbyrdes og mellom deres språk.

Grunnen til at samojed-språkene ikke lenger har en så stor utbredelse i sør som de engang har hatt, kan vel tenkes å være at andre kulturer med annet språk er trengt inn og har fortrengt den tidligere kultur. Enten er da de samojedisktalende folk blitt drevet bort, eller kanskje heller har de litt etter litt tatt den annen kultur og dens språk, på samme vis som vi vet at enkelte samojed-stammer, som tubiner og matorer, er gått over til å tale tyrkisk eller tatarisk, og regnes nå for tyrker og tatarer.

Også samojedene er selvsagt av de naturfolk som ikke har godt av berøringen med europeisk sivilisasjon, og som derfor er i nedgang. Visstnok har mange av tundraens samojeder ennå holdt seg godt, og det fins rike folk blant dem, som kan ha sine to og tre tusen rein. Men hele deres liv forutsetter den kultur som de selv har utviklet og lært seg til. Den europeiske sivilisasjon kan ikke gi dem meget av verdi. Derimot gir den dem nye livs-vaner og nye livs-fornødenheter som det er vanskelig å tilfredsstille med deres levevis, og derfor synker mange av dem, som er meget i berøring med russerne, i større og større armod. Kommer så hungers-år til, er det lett å skjønne at deres tilstand kan bli vanskelig.