anker-plass, hvor en kunne ligge og losse og laste; og der var det derfor vi skulle møte dampbåten med lekterne, som skulle komme sørfra nettopp på denne tid, ja etter avtalen skulle de vært der i går den 26. august.
Men noe land kunne vi ikke se sørover ennå, ikke engang fra tønna, hverken forut eller sørvest for oss; det er nok ganske lavt og flatt, og ses vel ikke på lang avstanden.
Men kl. 6.45 em. fikk jeg endelig fra tønna se øya forut på styrbord, ganske lavt land, så vidt over horisonten. Det hadde begynt å grunne opp for båten der forut igjen, de fant bare 4 og 5 favner og enda mindre. Så ankret vi mens båten seilte et stykke østover fra oss, men der ble det bare 2½ eller 2 favner; og så vestover, men der grunnet det opp til 4 favner.
I sørøst for oss kunne jeg se skravle-sjø over en grunne. Kapteinen kom opp i tønna og så den han også. Det hele syntes vanskelig å forstå. Vi kunne være så omkring midtveis mellom landet på østsiden og øya på vestsiden. Det stemte ikke med kartet. Det kunne se ut som at vi var kommet inn i en renne som lukket seg forut; men på hva kant lå så løpet?
Kl. 10 om kvelden sendte vi opp tre raketter, og brente av tre blå-lys fra tønna for å gi signal til dampbåten og lekterne som etter avtalen jo nettopp ved denne tid (den 26. august) skulle komme sørfra til Nosónovski-øya. Det ble sagt ombord, at selv om de er der, så er det vel usikkert om de holder så god utkikk at de får se disse signalene, og får de se dem, så vil de vel kanskje bare ta dem for ild-kuler eller nordlys.
Torsdag 28. aug. Kl. 5 om morgenen fikk vi se røyken av en dampbåt, og like etter fikk vi også se mastene av tre lektere, som lå til ankers på den andre siden av den flate øya forut. Senere på morgenen så vi damperen komme nedover mot oss sakte og forsiktig; den loddet seg fram med en lang stang. Til slutt ankret den et godt stykke østenfor oss. En båt ble satt ut; den loddet foran skuta; det måtte være grunt farvann. Men så kom båten nærmere og styrte rett mot oss og la til siden.
