Det regnet om natten, og det ga jo litt håp om at vannet
kunne stige så snart vinden tar av eller kantrer; men
strømmen satte enda nordetter med 4 mils fart. Vi blir liggende
om natten på grunna.
Onsdag 27. aug. Vinden gikk over til sørvest, stadig med regnbøyer, og kanskje vil da vannet stige. Vi venter nå bare på høyvann for å gjøre et nytt forsøk på å komme av. – Kl. 2½ em. var vannet steget så pass at det syntes å måtte gå; og ved å hive inn på ankeret og bakke full fart, gled vi endelig sakte og umerkelig av. Etter det kastet vi anker på 5 favner vann for å spise middag. Loris-Melikov spurte plutselig ved middagen: «Av hva grunn ligger vi til ankers her?» Jeg svarte: «For å spise middag; er ikke det grunn god nok?» Han svarte: «Ja, iallfall bedre enn den vi lå på.» Kapteinen mente at «den var bløt».
Livbåten med begge styrmennene seilte så først østover for å lodde, og de fant løpet et godt stykke lengre øst. Vi gikk nå etter med sakte fart sørøstover, mens de seilte foran og loddet. Det er greitt at grunna vi sist sto på må ligge nord for Nosónovski-øya, og fins ikke på kartet.
På dette sted er Jenisei så omkring en 23 kvartmil (43 kilometer) bred, og landet er lavt på begge sider, mest på vestsiden. Da løpet en må følge ligger nær østsiden, ser en snautt nok vestsiden selv fra tønna, og blir været usiktbart, mister en østsiden med. Det er ikke lett under slike forhold å følge en smal renne ute i elva, når den tilmed ikke er merket opp.
Sønnenfor oss i denne brede, utvidede del av Jenisei ligger det en mengde større og mindre øyer tett sammen. De er ganske flate og lave, nærmest sand- og leirbanker, skilt ved grunne sund, som for det meste er smale. Det hele er som et lavt, flatt delta, og det strekker seg med vide undervanns-grunner langt nordover. Øyene sammenfattes under navnet Brekhovskie Ostrova.
Vårt mål var den nordøstligste av disse øyene, Nosónovski Ostrov (d. e. Nese-øya), som forresten er delt i to øyer ved et sund. Der skulle det en eller annen steds være en tålig god
