Nå lå isen nokså tett nord for oss; men etter den blå
luften å dømme måtte det være temmelig åpent vann ikke
så langt nord, når vi bare kunne komme dit. Dybden skiftet
ikke stort; vi lå nå til ankers på 9 favner vann. Strøm var det
lite av om dagen; den syntes å skifte med tidevannet som
før; men over midnatt, bortimot ett-tiden – som igjen fant
oss ved boston-bordet – begynte den å sette isen søretter
med omkring en mils fart.
Lørdag 16. aug. Neste morgen hadde isen slaknet en god del, og vi kunne lette og gå nordetter. Fremdeles var dybden jevn, omkring 9 favner; så minket den noe, særlig da vi måtte skjære litt innover mot landet.
Innenfor oss så vi atskillige iskoss som lå på grunn. Med ett fikk vi øye på et lite koss forut som også så ut til å ligge fast, da det var tydelig strøm-rand omkring det. Loddet ga 6 favner, så 5½, så 5, så 4½, så 4½, så 4¼, så 4. Så holdt det seg omkring det, snart nede i 3¾, så opp i 4 igjen. Da «Correct» stakk 17 fot (altså nær på 3 favner), var det jo ikke meget vann under kjølen; men da det bare er sand-bunn her og ikke fjell, og da bunnen er godt skurt og høvlet av isen, så kan en ikke vente noe bråskifte i dybden.
Likevel var det nå rådelig å minke farten og holde utenom kosset som ikke kunne ligge på dypt vann, for det var ikke stor isbeten. Det var sterkt strøm-ras omkring det. Da vi kom forbi det ble det igjen noe dypere, omkring 5 favner, og dybden holdt seg nå tålig jevn.
Det var atskillig åpent vann og vi kunne gå med full fart i lengre tid og holde kursen nordetter langs landet, ofte gjennom skodde, men imellom så tålig klart.
Ut på formiddagen var det ikke mere fremkomst, og vi gjorde fast til en stor grunn-is. Dette koss var temmelig høyt, mer enn 20 fot, omtrent jevnhøyt med baugen på «Correct», og det hadde mest loddrette sider, så ved å legge en leider over fra bakken kunne vi krabbe like i land på kosset. Dybden var merkelig nok blitt 11¾ favner.
Det gikk en tunnel tvers igjennom kosset, hvor vi kunne
