ro gjennom med båt; og vi fant senere at den delte det i to skilte stykker. Den ene delen, som vi hadde gjort fast til, var temmelig smal og høy, og det kunne være fare for at dette stykket ville kantre så snart vannet steg; det kunne da ha sine betenkeligheter å være i nærheten av det; vi kunne lett få hardere klapp enn vi brydde oss om. Vi kastet derfor loss igjen og ankret et stykke derfra.
Det var særlig gamle Johansen som ivret for å komme bort, og det gjorde han rett i. Om natten kantret virkelig kosset, og han var ikke lite kry, da han kom opp om morgenen og så det.
Disse kossene kan vel ha en viss likhet med små isfjell, men må ikke forveksles med dem. Isfjellene er bre-is som stammer fra land, de dannes ved at is-breen skyter ut i sjøen og kalver; men av dem fins det ingen å snakke om ute i Kara-havet. Det dannes noen få små isfjell på kysten av Novaja Semlja; men de er ikke stort å regne. Noen små isfjell og kalvis-klumper treffer en også nær Franz Josef Land og ved Spitsbergen; men de rekker heller ikke langt i sjøen før de fleste blir ødelagt.
Kossene i Kara-havet, som i Is-havet i det hele, dannes ved skruinger. Det er flak, som under det svære trykk av vind og strøm klemmes kant mot kant, brotner, reises på ende, skytes inn over hverandre, og bygger opp skrugarer til mellom 20 og 30 fots høyde over vannet. Når en husker på at sjø-isen, når den flyter, har bortimot 9 eller 10 ganger så meget is under vannet som over, vil en forstå at disse skrugarer har en svær is-mengde under seg i sjøen. Snart fryser de oppskrudde stykkene sammen til en fast masse, som det tar lang tid å få smeltet, og når så de store isflatene under driften om sommeren brekker opp, blir disse skrugarene skilt fra de flate flakene og danner store og små iskoss, som driver om i sjøen eller ligger på grunn, og kan holde seg i år før de smelter.
Søndag 17. aug. Om morgenen var det skodde igjen; – den evinnelige skodda som er en av de største vanskeligheter under seilas i isen; for selv om det er litt åpent vann, kan en ikke se hva
