GJENNOM ISEN NORDETTER LANGS JAMAL
Vi lå til ankers hele natten og neste dagen med. Det er merkelig lite gang i isen; vi ser samme flaket lang tid. Men en del tidevanns-strøm er det, som setter sørover langs land en stund, og så nordover igjen. Om ettermiddagen er det litt mer fart i isen, men det er ikke noe større.
Torsdag 14. aug. For et livløst farvann! Bare en enkelt sel (snadd) som tyst og stille stikker hodet opp og glaner på oss nå og da, ellers ikke livet å øyne i vannet. Av fugl har vi bare sett noen få flokker haveller, men knapt nok en måke her inne i isen, og ikke en alke. Så lite har jeg mest aldri sett på Is-havet før.
Heller ikke har jeg noensinne ligget til ankers i isen. Ellers pleier en jo alltid å gjøre fast til et flak; men vi mangler is-ankere, og det synes jo å gå på denne måten også.
Det er stille, bare et svakt vind-trekk fra øst eller nordøst. Det holder seg med tåke hele dagen, og det er lite å se omkring oss. Det synes å være meget is, og vi kan ingen vei gå før det letter. Det er ikke annet for enn å gjøre seg livet så behagelig en kan innendørs. Lied og Loris-Melikov spiller sjakk, når det er en ledig stund. Kapteinen røyker seg en lang-pipe og ser på, eller også koser seg med en bok. Vostrotin og jeg fotograferer og fremkaller fotografier. Det gjør også nå og da Lied og Loris-Melikov, når de har tid for sjakkspillingen. De har forvandlet badeværelset, og også gjestekahytten, til mørkerom, og det samme har jeg gjort med kapteinens kahytt hvor jeg holder til. Johansen kommer
