til råk på noen kant. Men himlen var temmelig blå i nord, så åpent vann kan ikke være langt unna. Langs landet nordetter var himlen hvitere, så der måtte nok isen være tettere enn noe lenger ut fra land. I vest synes det ikke å kunne være langt til klare etter luften å dømme. –
Om ettermiddagen meldtes en båt i sikte. Det var uventet her midt ute i isen, så vidt langt fra landet. Det var igjen en samojedbåt med fem mann som kom roende. De skjønte nesten ikke et ord russisk.
Som båtstyrer satt en mann tilbakelent akterut som en pasja. Det var vel høvdingen. Han hadde en merkelig likhet med en kineser, og det samme hadde den mann som rodde i baugen. I midten satt en mann uten nese og med et skjevt hull som skulle være munn. Han lignet en spedalsk, men var vel helst en syfilitiker; han så forferdelig ut. Ansiktet på den andre mannen midt i båten var bulnet, rødt og arret, det var vel helst av kopper, hvis det da ikke også var syfilis.
De fikk komme ombord og se seg om på dekket. Det var den samme beføling og glaning rundt omkring på allting. Men underholdningen var det smått med, deres ordforråd av russisk var snart brukt opp, og siden gikk det mest med tegn.
Da de kom ned i båten sin igjen, fikk de noe brød i foræring av stuerten, og det gjorde megen lykke. Men ulike mere inntrykk gjorde likevel en flaske whisky; den gikk straks fra munn til munn en omgang, men så ble den levert atter til høvdingen, og han nøyde seg ikke med en omgang, og hans ansikt lyste av den inderligste tilfredshet, idet han holdt flasken opp imot oss og klappet seg lykkelig på magen.
De viste oss forskjellige ting, men ikke noe av særlig verd. De tok opp fisk av en kiste i båten; det var en sik-art; så vidt jeg kunne se var det muksun, som også fins i Jenisei, en bred fisk med store blanke skjell og forholdsvis lite hode. De største fiskene var vel en fots lengde. Den var dårlig saltet og luktet ikke bra; noen var litt friskere, og av dem ga de oss et par som gave; det skulle vel være som vederlag for det de hadde fått av oss. Vi prøvde en til kvelds, men frisk var den jo ikke. Da vi spurte hvor denne fisken var
