Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/438

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

dessverre bryte av og fikk ikke høre mer av den deilige musikk.

Lørdag 25. okt. Så er vi da over Urál og er kommet tilbake til Europa. Om morgenen kom vi til Perm og gikk over Kama, hvor det var sterk is-dannelse. «Drivisen» på Kama minnet ikke lite om den nydannede isen, den såkalte pannekake-isen oppe i Is-havet. Det ser vinterlig ut. Et bakket land med meget gran-skog mellom jorder og skigarer; er temmelig likt Norge, bare sledene har annen form med sine høyt opphøyde meier foran. Husene er det også en litt annen sving på som ikke er helt norsk, og så naturligvis disse høy-stakkene som står ute her overalt, og ikke en høy-låve å øyne, enda det er tømmer nok å bygge av. Vinteren er alt begynt, men ennå er jo ikke snødekket så tykt, bare noen tommer, men likevel nok til sledeføre.

Bortimot midnatt kom vi til Vjatka, som er et kjent midtpunkt for bøndenes husflid med tre-saker. Det er merkelig hva de kan gjøre ut av bjørke-ved og bjørke-never, og så for slike rene spott-priser. Det var et stort utvalg av det i en bod på stasjonen. Det er i det hele et driftig og frisinnet folkeslag i Vjatka-guvernementet, likesom også i Perm. Det er ingen store gods-eiere, men de har likefullt semstvo og kommunalt selvstyre, og det påstås at disse guvernementene skal være bedre styrt enn de mer konservative, nasjonalistiske nabo-guvernementer, som f. eks. Vólogda, hvor folkene ikke skal være så driftige, iallfall ikke som jordbrukere. Det er vel forresten mest finsk-ugrisk befolkning opprinnelig her i Vjatka- og i Perm-guvernementene, og slaverne er kommet inn noe senere; men nå taler bøndene russisk.

Søndag 26. okt. Nå nærmer vi oss sterkt. Bare en dag igjen, så er vi i Petersburg, og reisen i denne vognen er forbi, her hvor jeg nå har bodd i en måned, siden 29. september, da jeg kom ombord i den i Krasnojarsk. Riktignok med den avbrytelsen da vi reiste gjennom Ussúri-landet og Amúr-landet. – Det er like vinterlig ennå. Men landskapet er blitt noe flatere; skog, mest gran, med bjørk og osp og andre lauvtrær imellom, og dyrkede marker. Og så er det snart slutt.