Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/437

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

allerede med slede over steppen her, og i Kurgán om ettermiddagen var det bare sleder å se i gatene. Men flatt, flatt fremdeles.

Fredag 24. okt. Om natten kom vi til Tsjeljábinsk, og neste morgen var vi inne mellom åser på Uráls østlige skråning, og på veien nordover til Jekaterinenburg[1] Det var frisk, deilig, hvit vinter, med stor, frodig skog, mest av furu og noe gran, som var tynget under snøen, og åser og dyp snø på bakken og fullt skiføre. Det er som det var juletider, og føles så utrolig hjemlig. Her er altså vinteren alt begynt nå.

Til Jekaterinenburg kom vi om formiddagen og ble mottatt på stasjonen av byens borgermester og ordfører, geografisk selskaps president, sekretær og medlemmer osv., og det ble vist oss gjestfrihet på alle måter. Jeg var i museet og så geologi og mineralogi fra dette utrolig rike land som har omtrent alt hva berget kan gi av rikdommer. Vi så også verdifulle samlinger av arkeologi og etnografi og ornitologi, og det var meget av interesse. Så så vi alt hva dette land kan frembringe av slepne steiner og smykkesaker av forskjellig slag. Vi fikk også se litt av denne vakre bergby. En av de merkeligste bygninger syntes meg å være et palass som en rik gullgruve-eier hadde bygd for seg selv, vel fordi han ikke visste hva han skulle gjøre med sine penger. Men det er så stort at da han døde var det ingen som kunne bo i det, og nå er hele palasset med all dets prakt gått over til å bli et boktrykkeri. Etter at vi hadde fått en hyggelig middag hos overingeniør Beer og hans elskverdige familie, var det møte i det geografiske selskap om kvelden, hvor jeg holdt foredrag om reisen til Jenisei. Også her var det stor interesse for utviklingen av denne sjøvei, som jo vanskelig kan få noe betydning nettopp for denne by. Der var megen elskverdighet, og jeg fikk diplom og en praktfull gave til minne om dette besøk i byen, og om dens steinindustri. Oppholdet endte med at vi ble ført til den vakre opera og fikk høre første akt av Tsjaikovskis «Spardame».

Men så gikk toget kl. 8.49 om aftenen, og vi måtte

  1. Heter nå Sverdlovsk