Denne siden er ikke korrekturlest
Det er vemodig å skilles fra disse store, tungsindige skogene
og denne alvorets natur med de enkle store linjer – uten
småtteri. En har fått det kjært, dette endeløse land, veldig
som havet selv, med uendelige sletter og med fjell – – med
den stivnede Ishavs-kyst – den øde, frie tundra – den dype,
hemmelighetsfulle taiga, fra Urál til Stille-havet – den
gresskledde bølgende steppe – de blå skog-kledde fjell – og så
de små flekker for mennesker innimellom.
