når våren kommer engang, bjørkene spretter, lerke-trærne klær seg i lyst grønt, å ja da – men hvor i verden er ikke våren skjønn med det lyse, spirende grønne og de store løfter, om hva? – Det synes meg likevel som her mellom disse tusenvis av ranke, hvite bjørker må våren være enda skjønnere enn annensteds, og gi enda større løfter – men som jo aldri blir holdt.
Lange strekninger bortetter står det høye bjørke-stammer, som alle er brutt av nettopp i samme høyde og uten grener. Er det varmen da gresset ble svidd av som har drept dem? eller kanskje heller den frosne jordbunnen under dem? Og så har stormen feid bort de tørre toppene, alle i samme høyde. Så kommer en strekning hvor alle bjørkene ligger helt overende, sopt ned av stormen. Det er om mulig enda mer øde og trist. – Doktoren forteller at for et par år siden kjørte han med hester over denne strekningen i en forrykende storm. Trærne ble veltet over ende, og røttene brutt opp lange stykker bortetter. Den kan legge skogen helt ned i kilometervis. – Han forteller også om skog-brannen, hvor den kan være slem. Han og frøken Wourtzel, vår ingeniørs datter som var doktor i Blagovéstsjensk, kjørte den siste mars for to år siden med troika mellom denne by og Alekséjevsk og kom ut for en skog-brann. Det var i eike-skog hvor bare det tørre lauvet brenner, mens trærne selv blir stående, og ilden farer fram fra tre til tre med en hastighet av 10 km. i timen. De reddet seg ved å kjøre ut i en vass-dam, hvor de holdt med hestene, mens brannen for forbi dem. Det hvislet og hylte som skrik; men det varte bare noen minutter, så var det forbi og for videre; men av røyken ble de mest kvalt.
Om kvelden kom vi til stasjonen Taldán, hvor vi skulle overnatte. Vi er kommet opp i høyden nå og har nådd 446 m. over havet, mens stasjonen Gondatti som vi gikk fra idagtidlig lå 282 m. over havet. Kaldt og surt er det, og et øde, trøstesløst landskap, tross måneskinnet. – Jeg tok en spasertur med doktoren i den sure vinden, mens månen viste oss vei. Her er en hel by med omkring 1 000 mennesker, bare jernbanens arbeidere og funksjonærer, med gater og nye
