Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/396

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

er funnet meget gull oppetter langs denne elva; men den går ofte gjennom kløfter med bratte berg-vegger i et vilt fjellland. Et stykke herfra er det en høy berg-topp som stiger bratt opp fra elve-kanten. Det fortelles at ved foten av den forliste det for en tid tilbake noen gull-gravere som kom i båt nedetter elva. Av den rivende strømmen ble båten satt inn mot fjell-veggen og knust; de fikk såvidt berget seg i land, men mat og andre greier mistet de, og det var ingen råd til å komme videre; fremkomsten gjennom den myrlendte urskogen er umulig. De sultet i hjel, men før de døde hadde de krabbet helt opp til toppen av fjellet for å se seg om etter mulig hjelp, og så hadde de risset inn i berg-veggen under toppen noe om de rike gull-funn de nettopp hadde gjort lengre inn i fjellene hvor de kom fra. Men ingen har siden funnet det gullet.

Jeg var den natt gjest hos ingeniør Barkovski og hans elskverdige frue. Barkovski, som forestår byggingen av brua over Buréja, viste meg merkelige kurver for denne elvs vannstand. Den kan etter sterke regnfall i fjellene ovenfor stige et par meter på få timer, og stigningen kommer så plutselig at den kan være farlig. I april i år steg elva bortimot 7 meter på få dager, men så falt den igjen enda fortere. Det er klart at under slike forhold er ikke bru-bygging lett, og den må derfor helst foregå om vinteren, da vann-standen er jevn, og da dessuten frosten tas til hjelp. En elv med slike store oversvømmelser og sterk strøm vil selvsagt grave ut meget, og derfor går den da også ofte gjennom så trange kløfter høyere opp i landet.

Søndag 12. okt. Vi hadde nå nådd så langt at jernbane-linjen vestover for en stor del var ferdig, eller iallfall kunne brukes, og fra Buréja dro vi med tog et stykke; men så var skinnene ennå ikke lagt på, for det var mangel på dem, og vi måtte igjen med automobil videre over slettene til en ny stasjon hvorfra det var tog. Her skulle vi da si farvel til våre elskverdige verter fra Buréja, men avskjeden i kupéen tegnet til å bli helt høytidelig; alle ingeniørene var til stede, og seksjons-ingeniøren i Buréja, hr. Alfred Augustovitsj Klare, holdt så