BURÉJA TIL TRANSBAIKALIA – BURÉJA-SÉJA-SLETTA
Ennå et stykke var det bølgende høyder, men de ble lavere og lavere. Og så med ett kom vi opp på den siste ås-ryggen, og Amúr-sletta lå foran oss ganske flat og overveldende, så langt vi kunne se mot himmelbrynet nordvestetter, og vest mot de blå åser langt, langt borte på den andre siden av Amúr, i China. Det er den svære Buréja-Séja-sletta vi her kommer inn på, og jernbanen går nå over den en 240 kilometer nordvestover til forbi elva Séja. Som vi kjørte fram time etter time, så vi dyrkede marker med hvete på mange kanter, det er godt åker-land her. – Så hevet det seg en stor knaus eller rund kolle forut; det var en basalt-knaus som ligger ensomt midt på den flate sletta. Basalten er kommet opp gjennom en sprekk i jord-skorpa; og i dette lille fjellet brytes det nå stein til tunnel-arbeidet ved Ganukán. Steinen er sterk og god, sies det.
Så ut på ettermiddagen nådde vi fram til Buréja, den store bi-elv til Amúr. Her måtte vi skilles fra automobilen og gikk i båt over elva. Brua, 550 m. lang, skal stå ferdig til neste år, men enda så vi bare noen huller i sandet for det første brukaret. Det var en stor by her, med folk og virksomhet på alle kanter. Kjøpmennene bygde sine butikker og opplagssteder, og for halvannet år siden var det knapt nok et hus.
Ved sol-nedgangen om kvelden var vi en tur oppetter langs elva med en side-bane som fører til et stein-brudd. Der var vakkert med åser på begge sider og en frodig vegetasjon. Så kom også en glødende sol-nedgang til, og etter den månen, og det var mørke natten før vi kom tilbake. – Det
