Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/397

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

en tale til meg på tysk, hvori han sa: at etter å ha reist gjennom Amúr-landet, og sett byggingen av den nye banen, og sett dette store landet, var jeg nå kommet til skinne-veien, som uten avbrytelse, med unntagelse av et par broer, ville føre meg like til Petersburg, og i den anledning, til minne om min reise, ville de gjerne oppkalle denne stasjonen etter meg. Det var en fullstendig overrumpling, og jeg kunne bare takke dem på det hjerteligste for denne store og uventede heder. Det er en pen liten stasjon som ligger på sletta midt i fruktbart og til dels dyrket land.

Så gikk det igjen videre med toget. Ofte så vi her hveteåkre så langt øyet rakk. Etter mengden av det skårne korn å dømme måtte det være god og fet jord, og dette er da altså et bilde av hva disse store slettene kan bli til i fremtiden. Det er etter hvert blitt mange landsbyer å se langs veien her; men det er lange avstander mellom hver; og ofte må det da være en seks-sju kilometer eller mer fra landsbyene ut til åkrene, og så langt har folkene altså å gå eller kjøre til sitt arbeid om morgenen og tilbake igjen om kvelden, det synes jo for en fremmed et meningsløst kraftspille. Men de finner vel kan hende at det er tryggere i dette landet å bo sammen enn å bo enkeltvis ute på slettene; bare en sjelden gang kunne jeg se en enslig hytte langs etter veien.

Ingeniørene fortalte her et ganske merkelig eksempel på hva frosten kan utrette om vinteren. En ny bru var bygd på tre-peler som var rammet ned i mudderet, men da det var dypt, måtte pelene skjøtes. Da ingeniørene kom igjen nå sist vår, var brua aldeles skakk og forvridd. Pelene var løftet opptil 31 cm. Da de ble gravd ut, viste det seg at i skjøtene hadde det lagt seg is som hadde sprengt bjelkene fra hverandre, og dannet en is-søyle av samme tverrsnitt som pelen, og 31 cm. høy. Det må vel være gått til på det vis at vannet har funnet vei inn i skjøtene, hvor det så har frosset, og under frysingen vider det seg ut og sprenger bjelkene fra hverandre. Men så avkjøles isen videre og trekker seg igjen sammen. Det blir et lite mellomrom, her kan ny fuktighet trenge inn, fryse eller krystallisere seg ut, vide seg,