innledet byttehandel med dem, kjøpte to kniver med messingbeslåtte slirer og belter, og messingkjeder. Han viste dem sine byttesaker, og særlig en elektrisk lommeløkt, som selvsagt imponerte dem. En av dem måtte endelig ha den. Han skulle vel gjøre oppsikt hjemme i leiren med denne trolldommen. Men hvordan vil ansiktene se ut, når trolldommen er borte og det ikke mere vil bli lys?
Så kom de også inn i salongen og så seg rundt, og fikk da høre grammofonen, men den imponerte dem ikke større. De hadde hørt en bedre i Obdorsk, sa de, den skrek enda høyere.
Men så kom de også opp i bestikk-lugaren, og fikk høre den trådløses hvin og sus mens telegrafisten prikket og telegraferte. De glodde med åpen munn, den ene over hodet på den andre, og i ansiktene sto udulgt forbauselse og undren. Om de skjønte at all denne merkelige redskapen kunne sende bud gjennom luften til steder langt borte, er vel usikkert. Men iallfall forsto de at det var en ny og underfull kraft de her møtte.
Klærne deres er mest bare reinskinn, som de bærer på nakne kroppen, og var det hull noen steds, så så en selve den gulbrune huden under. På overkroppen bærer de alle skinn-pesker med hetter, både menn og kvinner, og det er ikke så lett for en uvant å se forskjell på dem. Jeg tror nå det var seks menn dette som var ombord hos oss, men mange av mannskapet vårt bante på at to var kvinnfolk; ja telegrafisten sa siden at han var sikker på at den ene var det; han hadde kjent på bakdelen, sa han.
Med Vostrotin som tolk fikk jeg vite at båten deres hadde de selv bygd av bord som var ført med helt fra Obdorsk på tre sleder bundet etter hverandre og trukket av seks reinokser. En kan forstå at på det vis er det ikke så lett å skaffe seg båter, og det er bare noen få som har dem langs denne kysten. Fangsten av sjødyr drives ellers bare på isen nær land.
På Jamal regnes det å skulle holde til omkring 350 samojed-menn, mellom 15 og 50 eller 55 år, som plikter å svare
