den ut for to år siden ikke kunne komme fram om sommeren da myra var for bløt; han måtte vente til den ble frosset om vinteren. Nå ligger landet der ferdig til dyrking.
Etter å ha fått et dypt innblikk i jernbane-byggingens forskjellige faser og besværligheter i et slikt myrland som dette, kom vi i mørke om kvelden til vår natt-stasjon In, en hel liten by bare bygd for jernbane-folkene. Den ligger ved elva In, en bi-elv til Urmi, som igjen er en bi-elv til Tungúska. Her fikk vi et rikelig aftensmåltid, eller rettere det var jo middag, hos stedets spisevert, en smukk georgier, som tok seg staselig ut i sin nasjonaldrakt, sid kaftan med påsydde rader for patroner tvers over brystet oppetter, men patronene er nok forlengst avløst av trepropper. Altså også her treffer vi kaukasier.
Det er nok et godt mat-land vi er kommet til, for det var svært til oppdekking; det begynte med alle sorter kaviar, sort og rød, presset og frisk. Her er stør-fiske oppetter Amúr, og så er det svære mengder av Amúr-laks, khetá, som syntes meg å være like god som vår, til tross for at skjønnere jo påstår at den ikke skal være helt så god. Og så gir den denne røde kaviaren som har en så herlig farge – som bleke rubiner. Foruten mange slags fisk er det fullt opp av vilt her i skogene, og av alt dette kom det oppdekking, først kalde retter, det var jo som det skulle være til en sakuska, men så også varme, og nå mente jeg middagen var begynt og spiste deretter. Så ble alt dekket av bordet og nå var vi vel ferdig. Men så kom suppen inn, den gode russiske suppen som betegner at nå begynner middagen. Det vi hadde fått før var bare sakuska, eller smørgås, og så kom det deilig fisk, og så den ene varme kjøtt-rett med grønnsaker etter den andre. Dette gjentok seg hver eneste dag, med denne sakuskaen som jeg aldri kunne lære så lenge jeg reiste i Amúr-landet. Alltid mente jeg middagen var ferdig, da den vel skulle til å begynne. – Så fikk vi vin fra Kaukasus, herlig kakhetisk vin, med denne vidunderlige dype gylne lød, så en kan jo bli beruset bare ved synet. Så var det frukt fra Tasjkend, store pærer og fyldige saftige vindruer som vi fant overalt
