store mudder-maskiner. De graver brede kanaler på kort tid, og det sand og grus og mudder de graver opp legger de pent over på andre siden av seg for å danne det nye banelegeme, eller de laster av i jernbane-vogner, som da kan føre det bort dit hvor linjen bygges. I de nygravde kanaler blir vannet ført bort, og vann-standen, eller grunn-vannets høyde i jorden, senkes, og derved blir bane-legemet tørrlagt, men samtidig blir også hele sletta tørrere. Det er et svært arbeid; vi så en hel årsygg av sand, som nå holdt på å forsvinne, bare for å gi materiale til oppfylling under linjen gjennom de dype myrene. For å føre dette materiale er det midlertidig bygd en sidelinje, langs hvilken det lå mange hytter for arbeiderne; men det hele vil igjen forsvinne når jernbanen blir ferdig til neste år. Alt her får en et inntrykk av de store vanskeligheter anlegget av denne banen har hatt å kjempe med; strekning etter strekning gjennom vått land, som mest er myr å kalle.
Det er så deilig, varmt vær at en helt glemmer det er oktober. Pilene har ennå grønt lauv med noe gult iblant, men bjørkene har for en del mistet sitt, skjønt det ennå her og der sitter grønne blad igjen sammen med gule. – I landsbyen Pokrovka besøkte vi jernbanens skole for arbeiderbarna, og da ingeniør Wourtzel forestilte meg for læreren, var denne visstnok meget kry av å kunne vise sin lærdom og fortelle guttene og pikene hvem jeg var og hvor jeg hadde reist tidligere; han kunne trygt gjøre det, for jeg skjønte ikke et ord av hva han sa. Det så ut til å være en bra og tekkelig lærer og sunne, muntre og freidige barn.
Vi spiste lunsj hos seksjons-ingeniøren Franz Kholevo, som hadde et koselig lite hus og en vakker liten hage med blomster og grønnsaker, der hvor det for et år siden var en myr og vill-mark. Vi spiste hans egen blomkål og hans egne svin. Han hadde også tre kuer. – Litt lenger fram kom vi forbi en landsby som var ett år gammel. Der sto det alt en vind-mølle; for vel et år siden hadde det vært myrland uten mulighet for kornavl. Et annet sted kjørte vi nå fram med toget over den nesten ferdige linje, hvor ingeniøren som stakk
