Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/362

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

og alle folk, alt arbeid og alle penger er ofret til fordel for en fremmed makt.

Jeg har også hørt kyndige og fremragende russere hevde at den er uklok den fiendtlige politikk mot kineserne og den hensynsløse behandling som de ofte blir utsatt for: det er uten nødvendighet å gjøre seg dem til fiender og drive dem over til japanernes side. Tidligere så kineserne på japanerne som sine naturlige fiender, mens de i det store og hele ikke var uvennlig stemt mot russerne; ja det påstås at disse vet langt bedre å omgås dem enn japanerne; en russer, selv i høy stilling, har aldri det sårende og foraktelige i sin opptreden overfor kineserne som en høytstilt japaner.

Men i de senere tider er det visstnok hendt ting som har forandret dette forhold noe, mest kan hende de ulykkelige begivenheter i 1900. Under bokser-opprøret i China det år angrep plutselig kineserne noen russiske dampbåter som gikk på Amúr og stanste dem. Det samlet seg også fiendtlige flokker av kinesere ved Amúr, like overfor Blagovésjtsjensk. I denne by og tilgrensende strøk bodde den gang ti til femten tusen kinesere. Av frykt for at disse skulle stå i ledtog med sine landsmenn på den andre siden av Amúr, drev nå russerne dem ut i og over elva, uten at det fantes båter: det skal ha druknet flere tusen, så det etterpå var mengder av lik som fløt nedover med strømmen. Kineserne på den andre siden svarte med å beskyte byen med kanoner, tvers over elva, og 40 russere i Blagovésjtsjensk ble drept. Amúr-kosakkene tok igjen en grusom hevn ved å angripe og ødelegge byen Aigún og andre kinesiske boplasser på den sørlige bredd.

Etter at urolighetene igjen var ophørt forlangte de bortdrevne kinesere av sine myndigheter i Mandsjuria at de skulle hjelpe dem til å få sine eiendommer tilbake. Men, som Bolkhovitinov uttrykker det, «disse var som bekjent av den russiske regjering etter kinesernes flukt blitt overdradd til Amúr-kosakk-hæren, i anerkjennelse av dens fortreffelige tjeneste under de kinesiske uroligheter i året 1900.»

Uheldig for forholdet til kineserne var også de alliertes marsj til Peking, og europeernes vanhelligelse av keisernes