graver. Da russerne er de europeere som den kinesiske menigmann har hørt mest om, var det naturlig at han gjorde russerne ansvarlig også for det. Russlands besettelse av Mandsjuria var heller ikke skikket til å vekke vennlige følelser hos kineserne. Og så kom Russlands nederlag overfor Japan, hvorved dets anseelse i østen fikk et følelig knekk. Alt dette tilsammen har ført til at kineserne ser på russerne med andre øyne enn før, og etter hva det påstås av folk som er inne i forholdene, skal det hos kineserne ulme et hat til den fremmede nasjon, som ble tent ved de blodige begivenheter i 1900, og som er blitt næret ved senere begivenheter. Det kunne derfor mener man, være all grunn til å føre en vennlig politikk overfor dem; istedenfor har den måte hvorpå de i den senere tid er blitt behandlet ikke vært skikket til å mildne deres følelser.
Det vil forstås at Russlands stilling i østen er blitt vesentlig vanskeligere enn den før var; det er store oppgaver av den alvorligste art som de russiske statsmenn her har å løse, og spørsmålet har flere sider. Russerne er seg derfor vel bevisst at fremtiden kan bringe floker som kan legge beslag på selv det veldige Russlands krefter, hva enten det fortsettes med den anti-kinesiske politikk eller ikke. Ja, så alvorlig er stillingen at det for noen år siden – under debatten om den nye jernbane gjennom Amúr-landet – ikke manglet på advarende røster i dumaen og i pressen, som skildret fremtiden i meget mørke farger; og det var ikke langt fra at den russiske politikk i østen ble betegnet som eventyrlig. Det ble pekt på at den bane som ble bygd gjennom det sørlige Mandsjuria med så store ofre, nå er i fiendens hender og vil danne et våpen mot Russland; på lignende vis kunne det gå med den bane som blir bygd gjennom Amúr-landet, mente man. Det ble nevnt at hvis China går fram som det har begynt, vil det om få år ha en europeisk utdannet hær på 4 millioner mann, og selv om denne hær var mindre: hvis China opererer sammen med Japan, hva ville så Russland kunne stille opp imot dem? Man mente vel at håpet om å kunne holde de østlige provinser mot en slik makt var liten, og går de tapt,
