de russiske myndigheter hadde knapt mer i dette uveisomme land. Manserne følte seg derfor mere og mere som landets virkelige herrer og hadde fritt spill. Dertil kom at det ble oppdaget rike gull-leier på den russiske side av grensen. I slutten av sekstiårene skal den kinesiske befolkning ha vært omtrent 40 000 mann. Av dem var omtrent halvparten fastboende som drev landbruk sammen med jakt og fiske, mens de andre for størstedelen streifet om og delvis dannet khunkhus-bander, som med sine røverier satte befolkningen i skrekk, eller også var de gull-gravere og søkere etter sopp, horn og den av kineserne så høyt skattede rot, sjinseng[1]. Manserne utsuget dessuten hensynsløst de innfødte, og gjorde dem ofte helt til sine slaver. Når det gjelder å utsuge innfødte kan ingen europeer måle seg med kineserne. Med sitt fordervelige kinesiske brennevin, khansjin, forgir de dem, de gir dem også opium og lokker fra dem deres verdifulle sobelskinn og annet pelsverk til spottpris, og gir dem sine egne varer til høy pris isteden; de sørger for å få dem i så håpløs gjeld til seg at de aldri kan komme løs, men må alltid fange pelsverk for dem. Med sin makt over de innfødte får de dem til å frykte russerne som fiender, og i kineserne å se sine
venner og rednings-menn.
- ↑ Sjinseng-rota, på engelsk skrevet ginseng, er det kinesiske universal-middel som ofte oppveies med sin tredobbelte vekt i gull. I 1869 sies det at en rot betaltes med 5 000 mark; omkr. 1 900 betaltes det mindre, 350–400 mark pr. kilo. Den ekte mandsjuriske og koreanske sjinseng stammer fra rota av Panax ginseng, C. A. Meyer (= P. quinquefoleum, Lin. var. Ginseng, Regel et Maak), som hører hjemme i Korea og det nordlige China, og dyrkes i Japan. Etter den alminnelige tro i China skal rota ha mest mulig skikkelse som et menneske for å virke kraftig som legemiddel, det er noe i likhet med alrunen i middelalderens Europa. Rota hjelper mot alle sykdommer, mot onde ånder, forlenger livet, ja gjør den som bærer den udødelig. Hjortehorn og elghorn bruker kineserne meget til å lage medisin og piller av for mange slags sykdommer. Sopp («tre ører», «jord ører») brukes av kineserne dels til å spise, dels som medikament. Disse opplysninger skylder jeg med takk universitetsstipendiat A. Fonahn.
