Manserne blir gjerne velstående og, som før nevnt, ble
under hungersnød kosakkene og bøndene oftere nødt til å
henvende seg til dem om hjelp, og kom derved i avhengighet
til dem. Av betydning i denne retning var også det at de
fleste kolonister, iallfall i Sør-Ussúri-landet, var lille-russer§e,
som visstnok er dyktige åkerbrukere, men som ikke er vant
til skogland, og som ikke har hus-industri lik stor-russerne.
De måtte derfor anvende kinesere som smeder og til annet
håndverk, hvorfor de også ble avhengig av dem i så måte.
Til alt dette kom enda at etter traktaten i Peking av 1860
skulle ikke kinesiske undersåtter kunne straffes av de
russiske myndigheter, selv ikke for mindre forgåelser, men måtte
sendes over til de kinesiske myndigheter. Derved fikk
manserne en sær-rett som de vel visste å nytte ut til sin fordel
overfor den russiske befolkning, og kineserne var derfor
fremdeles mer eller mindre landets herrer.
Også til Amúr-landet var det en stor innvandring av gule, mest kinesere. Fra tiden før det russiske herredømme var det som nevnt en stor bebyggelse av kinesiske mandsjuer på slettene ved Séja. Foruten disse fastboende åkerbrukere kom etterhånden flere og flere kinesiske arbeidere i gruvene, forretningsfolk i byene, særlig Blagovésjtsjenk, o. a. Etter bokserurolighetene i 1900, og de ulykkelige begivenheter ved Blagovésjtsjensk, da så mange kinesere ble drevet over elva, er antallet av dem i Amúr-landet blitt mindre.
Innvandring av japanere til de østlige provinser var i tidligere år liten i forhold til den store masse av kinesere og koreanere.
Med den stadige tilstrømning av gule arbeidere var det før krigens utbrudd i 1904 blitt flere, og til dels mange flere av dem enn av russiske arbeidere i Amúr-landet og Ussúriprovinsen. Av 487 industri-bedrifter i Ussúri-provinsen tilhørte 192 folk av den gule rase, og i dem var det ingen russere i arbeid. De andre 295 tilhørte visstnok russere, men der var det også gule arbeidere. Under selve krigen hadde en det særsyn at det kom en ny innvandring av kinesere, det var nemlig stor mangel på land-arbeidere, fordi