Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/351

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

også senere at Russland ved overenskomsten med China i 1896 fikk rett til å bygge den øst-kinesiske bane gjennom Mandsjuria, russerne satte seg fast der, tvang dessuten Japan til å gi fra seg igjen det sørlige Mandsjuria, som det hadde tatt fra China ved krigen i 1894; og ved traktaten med China av 1898 ervervet Russland Kvan-tung-halvøya med Port Arthur og Dalnij. Men derfra ble det så igjen fordrevet på mindre fredelig vis ved den japanske krig.

Kaster en blikket på et verdens-kart og ser den tynne tråd av en jernbane som er Russlands eneste forbindelse med dets østligste provinser ved Stille-havet, og tenker på at etterat krigs-flåten i østen er ødelagt, må i tilfelle av vanskeligheter all hjelp føres fram langs denne tynne tråden mot de framtrengende skarer fra øst og fra sør – så vil en lett forstå hvilken tvingende nødvendighet det er blitt å få disse østlige provinser snarest mulig oppdyrket og befolket med et kraftig nasjonal-russisk samfunn, som selv har makt til, iallfall for en stund, å motstå en inntrengen over de russiske grenser, og har betingelser for underhold av de dertil nødvendige strids-krefter. Det er derfor naturlig at anstrengelsene i Russland – for på den ene side å bedre forbindelsene med disse østlige provinser, og på den andre for å øke kolonisasjonen i dem – er blitt mangedoblet og vokser for hvert år.

Men vanskelighetene er store. For det første er det de umåtelige avstander. Mellom St. Petersburg, sentralstedet for all russisk administrasjon, og Vladivostók, det fremtidige brennpunkt for russernes makt i østen, er det 10 000 km. jernbanefart, som selv med de hurtigste ekspress-tog tar 9 døgn. Dernest er selve kolonisasjonen av disse fjerntliggende provinser i øst forbundet med store hindringer av forskjellig art.

Russlands kolonisasjon av Amúr-landene begynte med at et regiment på tre sotnier av Transbaikál-kosakkene, tatt ut ved loddkasting, våren 1857 fikk ordre til med familier å bosette seg langs Amúr. Det var med sorg de dro avsted til dette nye, ukjente og ville land. På flåter ble de ført