Etter å ha fått noen dask og fått prøvd kapteinens stolthet,
is-huden i baugen som viste seg god, gled «Correct» ut igjen
i åpent vann. Himlen er mørk forut; og igjen er det noe
dønning fra nord. Det synes som vi hadde åpne havet
for oss.
Bortimot midnatt ble det igjen meldt is overalt forut; det var vel 40 kvartmil fra Kara-porten. Men også det var bare en strimmel små-is; og etter en times sakte fart med ben kurs var vi gjennom og igjen i vide, åpne sjøen uten is å øyne på noen kant.
Det er lys luft forut. Det kunne være is; men helst er det vel bare klar himmel under skyene der østover. Islosen Johansen var meget fornærmet der oppe på brua fordi jeg ikke anså det for umulig at det kunne være noe islyse nær horisonten. – Det klarner av etter som vi kommer østover. Det er nok den lysen med klar himmel som vi seiler inn i.
Mandag 11. aug. Deilig natt, blå himmel, åpen sjø, og nesten ikke vind. Solen begynner å gylle nord-himlen; snart kommer den over havranden i sin fulle prakt.
Sjøen er så blå og stor forover at kl. 3 om morgenen endrer vi kursen til nesten nord-nordøst i håp om å kunne gå rett på, nordenom Kvit-øya (Beli Ostrov); og i den sikre tro gikk jeg til køys.
Ved seks-tiden våknet jeg ved at det ble gitt sakte fart i maskinen. Altså is igjen! De hadde lenge sett is i nord, men nå kom den også forut. De trodde det bare var en skiltret strimmel, og holdt inn igjennom. Litt tåke var det.
Det bar lenger og lenger inn. Da jeg kom opp på brua kl. 9 var det spredt is på alle kanter; men den var merkelig tæret, og for det meste små fille-is, som ikke kunne holde seg mange dagene før den tinte helt bort.
Østenfor og nordetter ble den tettere, og det syntes ikke tilrådelig å gå i den retning lenger; det var vel sikrere å komme tilbake i åpent farvann igjen. Visstnok så det ut på himlen som om det måtte være noe åpent vann i isen østover; for
