fordi den er så strengt forbudt er det jo også så lønnsomt å selge den.
I de store skogene oppe i fjellene hadde baronen ofte truffet sammen med røver-bander av de fryktede khunkhuser; men han hadde alltid funnet dem hyggelige og lette å komme ut av det med. Disse khunkhuser-bander består mest av folk som på et eller annet vis er kommet på kant med samfunnet. Baronen mener at opprinnelig var de for en del ulovlige gullvaskere, som fant gull langs elvene i disse avsides liggende strøk, og drev sitt vaskeri i hemmelighet uten å svare avgift til den kinesiske regjering. Så ryktedes de litt etter litt, og de ble drevet opp i skogene, hvor de av mangel på noe annet å leve av tok til røveri; og stadig sluttet alskens nye forbrytere seg til, som av en eller annen grunn likte dette frie liv.
De har nå organisert et helt skatte-system. De vet nøye nok hvor meget hver mann i deres strøk omtrent tjener, og følgelig hvor meget avgift de kan presse ut av hver enkelt uten at han blir ødelagt ved det. Så meget må da innbyggerne betale til khunkhuserne for at disse skal la dem gå i fred. Til staten er det her ingen skatt å betale, og så finner khunkhuserne at de med fordel kan overta den forretning. Det gjør det da også ettertrykkelig. Baronen mener at det store firma Skidalski i Vladivostók, som driver eksporten av seder fra disse fjellene og har en åtte dampsager her, vil neste år måtte ut med 20 000 rubel til khunkhuserne. Hvis det ikke betales, blir deres tilsyns-menn skåret strupen over på, som det hendte et år, da tributten ikke ble avlagt i rett tid. Alle reisende kjøpmenn må betale en klekkelig avgift for å slippe helskinnet fram. Den som ikke betaler blir tatt og får valget mellom å kjøpe seg løs eller å bli hengt. Den som betaler er dermed også beskyttet mot all overlast. Det er grei og reel behandling; det hele er organisert på samme vis som i Europa i middelalderen.
De bor i befestede leire i skogene høyt oppe i fjellene, og det er ikke lett å komme til dem, for de bor over den tette og om sommeren uframkommelige urskog. Opp til leiren fører smale stier opp igjennom urskogen, som de selv har
