merkelig nok meget nær på samme vis som eskimoen også bruker på snadden som ligger på isen i de grønlandske fjorder. I Baikál og elvene som faller ut i den er det meget fisk. Det er et eget fiske av stør, som holder til i sjøen og går opp i elvene, mest i Selengá. Det drives også fangst på flere fisk av lakseslekten. De viktigste er omul og harr (Thymallus Pallasii, Valenc.) eller på russisk kalt khárius, som forresten synes å være samme navn (idet khar kan være lik harr). Det kan synes overraskende at sjøen har så stor fiskerikdom, da den er bekjent for sitt sjelden klare vann, og det skulle jo ikke tyde på noe frodig plankton-liv i den. En eiendommelig dyreform som er egen for Baikál, er den omtrent 27 cm. lange dypvannsfisk golomjanka (Comephorus baicalensis) som bare fins i de dypeste deler av sjøen, på under 600 m. Sjøens krepsdyr, som er samlet under de russiske ekspedisjoner, er blitt beskrevet av professor Ossian Sars. De er merkelige derved at de til forskjell fra hva som er tilfelle i de fleste andre innsjøer, viser en stor rikdom på arter, og disse er egne for Baikál, ja det er tilmed hele egne slekter; særlig er det mange eiendommelige amphipoder der. Disse mange former må ha utviklet seg i sjøen selv, og det viser bl. a. at sjøen må være meget gammel, for utviklingen av så mange stedegne arter, ja tilmed hele nye slekter av krepsdyr, foruten arter av fisk og pattedyr, må ha tatt lang tid.
Sjøens kyster, som for det meste stiger tålig bratt opp fra vannet, er lite bebodd av mennesker. Fast bosetning i større utstrekning er det bare ved munningen av Selengá, på den store delta-slette som denne danner. Så er det noe på kysten like overfor, og på øya Olkhón, dessuten litt i den sørvestlige ende ved Kultúk. – Rundt omkring sjøen er det mange steder som de innfødte forbinder med megen overtro, og som er gjenstand for deres tilbedelse. Derfra stammer vel også deres betegnelse av sjøen som hellig.
Ustanselig suste vi hele dagen fram langs kysten sønnenom denne svære innsjø, og gjennom tunneller og skjæringer, rundt odder og inn forbi daler, alltid skiftende og vakkert. Men rett som det var kom vi forbi store strekninger med brent
