og Sakhalin. – Baikál må oppfattes som dannet ved en innsynkning av jordskorpa. En slik innsynkning må tenkes foregått gradvis i tidenes løp ved forkastninger av lignende art som dem som stadig er forbundet med jordskjelv; og sjøens omgivelser synes ennå ikke å være kommet til ro, for ofte er det små jordskjelv og forstyrrelser i dens omgivelser. – Innsynkningen må, iallfall for en del, være meget gammel, men har sikkerlig vært fortsatt til sene tider. Fjellene rundt sjøen består for en del av eruptiver av forskjellig alder, syenitter, porfyrer osv., og på noen steder basalter. Så er det krystallinske skifere og gneiser, og dessuten også sedimentære bergarter fra Silur, Devon, Jura, og også Tertiær.
På det sted hvor den store elv Selengá faller ut i sjøen går en undervanns-rygg tvers over den, som vel helst må være dannet av elvas slam i tidenes løp. Selengá har også dannet et stort delta langt ut. Ved denne undervanns-rygg er sjøens basseng delt i to store fordypninger, den største og dypeste i den store nordøstlige del, den mindre i den sørvestlige som også er dyp og går ned til så meget som 1447 meter, mens sadeldybden over ryggen selv bare er 532 meter. – Den renne eller dal hvorigjennom Angará løper ut av Baikál, danner ingen naturlig fortsettelse av dennes fordypning, og elve-løpet må være dannet på det vis at vannet som har fylt denne svære innsenkning i jord-skorpa er begynt å renne ut av den der hvor randen var lavest, og det utrennende vann har så i tidens løp gravd seg renne dypere og dypere. Når en ser Angarás utløp fra sjøens motsatte side, ser det nærmest ut som et hakk skåret ned i fjell-kammen.
Sjøen har en eiendommelig dyre-verden. På øyene holder det til mengder av måker og heirer, ja skarv (Phalocrocorax carbo). Der er tilmed en egen sel-art (Phoca baicalensis) som opprinnelig må være snadden eller ringselen (Phoca hispida) som er kommet fra Is-havet opp gjennom Jenisei og Angará til sjøen, og har så der i tidens løp endret seg og dannet en ny art. Burjatene, som kaller den for «njerp», fanger meget av den, mest på isen om våren, da de stiller inn på den bak et seil som står på en liten slede. Det er
