Merkelig nok tyder heller ikke fjell-formene her i dette
kalde landet på at de noensinne har vært skurt av is, jeg
kunne ikke i forbifarten oppdage noen merker etter en istid.
På fjell-skråningene langs sørvest-siden av sjøen sto det ofte
opp høye steiner, takker og knauser. Det synes å tyde
på en sterk erosjon, fremkalt ikke minst ved frosten og de
store temperatur-forskjeller i dette strøk. Iallfall synes det
umulig at et fjell som ser slik ut kan ha vært skurt av is i
noen nær geologisk fortid. Men det kan sannelig ikke være
av mangel på lav temperatur at de ikke har hatt istid her.
Selv nå er den midlere årstemperatur ved Baikál-sjøen under
0°, eller omkring -1°C. Ingeniør Wourtzel fortalte at her
på sørsiden av Baikál hadde de ved jernbane-byggingen
også hatt vanskeligheter med at jordbunnen på noen steder
var evig frosset.
Her så vi det svære arbeid som er forbundet med ombyggingen av en slik jernbane fra enkelt spor til dobbelt. Alle tunneller måtte gjøres bredere, selve bane-legemet likeså; det måtte ofte bygges opp med nye forstøtnings-murer av jernbetong helt ned fra sjøkanten; på mange steder hvor kurvene var for sterke for hurtig kjørsel måtte det slås nye tunneller gjennom fjellet, og hvor det var bruer, ble det gjerne lagt en bru for det nye spor ved siden av den gamle.
Utenfor oss hadde vi hele tiden denne mektige fjellsjø. Dens flate-innhold er 34 932 kvadrat-kilometer. Den er i størrelse den tredje ferskvanns-sjø i den gamle verden; Victoria Nyansa og Tanganjika er større. Men den er den dypeste innsjø i verden, ja den er den største fordypning som overhodet fins på noen av jordens fastland. Dybden er 1 522 m. Det er dypere enn selv Sognefjorden hos oss, som er 1 260 m. dyp, og da Baikáls overflate ligger 462 m. over havet, når dens bunn altså ned til 1 060 m. under havflaten. Sjøen er også eiendommelig ved sin avlange, litt krummede form, som en nymåne. Den strekker seg så omtrent i samme krumning som de større fjell-kjeder lenger øst, som Jáblonovi, Store Khingán, de øst-mandsjuriske fjell-rygger, Sikhota-Alin, ja også den japanske fjell-kjede langs de japanske øyer
