kilder går gjennom fjell-land, og fordi den renner ut av den store fjell-sjøen Baikál, verdens dypeste innsjø, hvor vannet får god tid til å klarnes.
Så endelig nådde vi da fram til denne, Den Hellige Sjø, som vi hadde imøtesett med så store forventninger. Av mongolerne kalles den Bai-kul, den rike sjø, eller Dalai-Nor, den hellige sjø[1]. En har jo hørt meget om dens naturskjønnhet; men der var tett tåke, så foreløpig så vi ingenting av omgivelsene. Ved den første stasjon vi kom til, Baikál, var det havn for den store isbryter og ferje, «Baikál» som tidligere førte togene over sjøen til jernbanelinjen på den andre siden, og som skulle kunne gå gjennom is som var 1.2 m. tykk. Den er en av verdens største isbrytere, dens skrog er for og atter bygd noe så nær lik «Fram». Men den kunne ikke klare isen om vinteren. Til reparasjon av denne isbryterferja og andre fartøyer på Baikál var det bygd en stor flytedokk, som vi også så i havna. Det var denne forbindelsen over sjøen som under krigen med Japan var så vanskelig, da det uavlatelig var slike store transporter østover. Om vinteren ble det lagt skinnegang på selve isen over sjøen. Den gamle trafikk-minister fyrst Khilkov ledet selv arbeidet. Jernbanevognene ble trukket over av hester enkeltvis, og lokomotivene måtte føres over i stykker, da de ellers ble for tunge for isen.
Etter den tid er jernbanen sønnenom Baikál-sjøen blitt ferdig; det var et stort ingeniør-arbeid, og det var mange vanskeligheter å overvinne langs de bratte fjell-sider. Fra stasjonen Baikál på vestkysten og til stasjonen Mysovája på østsiden er banen 244 kilometer lang. På det første stykke, til stasjonen Kultúk ved sjøens sørvestlige ende, er kysten særlig bratt, og på denne strekning, som er 81 kilometer lang, går banen 6½ km. gjennom tunneller. På den annen side av sjøen var grunnen i stor utstrekning myrlendt, og dertil kom at det måtte bygges en mengde bruer, 189 mindre
og 35 større bruer. Banen ble meget kostbar. Den kom på
- ↑ Etter en annen påstand skal mongoler og burjater kalle sjøen for Bai-gal, som skulle bety ildens oppholds-sted
