IRKUTSK TIL VLADIVOSTÓK
Tirsdag 30. sept. Om morgenen ved ti-tiden, dagen etter Krasnojarsk, kom vi til Irkutsk. Igjen var det stor og hederfull mottagelse på stasjonen, og vi ble møtt av presidenter for børs-foreningen, handels-foreningen, geografisk selskap, utsendinger fra generalguvernøren og mange andre. Det var den samme levende interesse for muligheten av en stadig sjø-forbindelse gjennom Is-havet med Jeniseis munning, og de samme forhåpninger knyttet til en ny utvikling av denne forbindelse. Den ville nemlig også få stor betydning for Irkutsk og for hele strøket her omkring og ved Baikál-sjøen. Varer kan føres helt opp fra elvene som renner ut i denne sjø – som f. eks. den store Selengá – og over sjøen og ned Angará, like til Jeniseis munning. Visstnok er det noen stryk i Angará, men de er ikke større enn at lektere og flåter kan gå dem, som de nå er; og det er planer oppe om å bygge sluser forbi noen av de verste. De vil sikkert bli bygd, hvis denne regelmessige sjøforbindelse gjennom Kara-havet nå skulle bli til virkelighet, som de håpet på. – Dessverre hadde vi ikke tid til å stanse her for å se byen som ligger på den annen side av elva. Vi så den bare i det fjerne, med dens kirker, residenspalass for general-guvernøren, og andre store bygninger[1], idet vi dro videre oppetter Angará, og over denne elv høyere opp. Til forskjell fra Jenisei og de elver vi hittil hadde sett i Sibir, har Angará et merkelig klart vann, så en kan se
bunnen på mange favners dyp. Det er selvsagt fordi dens
- ↑ Irkutsk har omtrent 130 000 innbyggere.
