der hjemme, hvor han kan hende tidligere hadde vanskelig nok for å klare seg. I gjennomsnitt var det omkring 10% av utvandrerne som vendte hjem for hvert år. Men også i denne henseende synes det å ha vært en vesentlig forbedring i den siste tid, etter de offisielle beretninger å dømme. I 1911 skulle således det samlede antall av utvandrere som vendte tilbake til Russland være omkring 68 600, mens det i 1912 var omkring 32 700 og i 1913 omkring 23 000; som vi ser en sterk nedgang, og dette gjelder i alle distrikter, unntagen i Jeniseisk og Irkutsk-provinsene i 1912. Men grunnen til at det ikke da var noen minking i tallet av de tilbakevendende derfra sies å være den at såkornet ble ødelagt ved skadelig vår-regn og sen vår-frost, hvorved mange av kolonistene kom i nød.
For å sikre seg mot at de utdragende nybygger-familier skal få jord som ikke passer dem, har regjeringen alt i 1887 påbudt at året før de drar ut, skal familien sende en mann, en såkalt khodók, avsted til det strøk hvor de akter å slå seg ned, for at han kan undersøke jorden og velge ut det stykke som han mener passer. Den beste tid for å undersøke landet er våren, fra april til juni; mange forsiktige folk reiser allerede om vinteren, for å se på kolonistenes liv og se på landet, men av frykt for å få jorden opptatt av andre, særlig hvor for lite land er blitt målt opp for utdeling, velger de ofte sitt land-stykke før snøen er gått bort, og undersøkelsens verd kan da bli nokså tvilsom.
Etter de store skarer av nybyggere som er strømmet til Sibir i de senere år, var det ikke mer enn en kunne vente at det meste av den lett tilgjengelige og dyrkbare jord er blitt opptatt; men ville en stille det spørsmål hvor mange det ennå er plass til i dette land, da ville en vanskelig kunne få noe svar; for tenker en på de uendelige vidder som ennå ligger der unyttet, og hvor forsvinnende små de oppdyrkede strekninger er i forhold dertil, da er det lett å innse at for øyeblikket iallfall er tilgangen på land praktisk talt uuttømmelig. Visstnok må nybyggerne nå for en stor del søke bort fra det åpne og nesten ferdige gress-land og inn i taigaen, hvor
