sandstein med et lag av rød mergel, hvoretter byen har fått navn. Krasno betyr på russisk rød, men betyr også vakker. Overfor byen, på østsiden av Jenisei, er fjellene noe høyere og mere kuperte. For en del er de bygd opp av eruptiver; sidene er dekket av tynn skog.
Et stykke ovenfor Krasnojarsk bryter Jenisei gjennom et pass i fjellene, og kan på sine steder smalne av til en bredde av bare 300 eller 400 meter, og strømmer med en hastighet av mellom 8 og 10 km. i timen. Men så vider elva seg ut til en bredde av 1½ km. eller mer, og ned imot byen deler den seg i to grener rundt vakre lave øyer, dekket med bjørkeskog.
Her som overalt er det stor forskjell mellom den vanlige vannstand og vannets høyde i flomtiden om våren og forsommeren. Forskjellen kan være mer enn 10 m., og dette gir breddene sitt vanlige eiendommelige utseende med de lange, bare strender nedover mot vannet.
Om ettermiddagen hadde min vert skaffet gode ridehester, da han hørte at jeg gjerne ville se litt av byens omegn og dens geologi. Sammen med husets unge sønn fikk jeg da en forfriskende ridetur innover høydene på vestsiden av Krasnojarsk. Det var treløse, bølgende vidder innover. Bergarten synes for det meste å være den løse, røde sandstein; men, som overalt her, er det faste berg dekket av tykke løse lag, dannet ved den sterke forvitring gjennom lange tider. Da det, som det synes, ikke kan ha vært noen istid her, iallfall ikke i noen sen geologisk tid, så er alt dette forvitrede materiale blitt liggende. Vidda er gjennomskåret av vann-eroderte daler, her og der har bekkene skåret seg ned i sandsteinen og dannet dype, smale kløfter.
En gang har vel kan hende disse vidder vært dekket av skog, skjønt jeg ikke fant noen tegn til det. Men så er skogen vel i lengst svunne tider blitt brent av, og viddene er forvandlet til gress-land som ligger der mer eller mindre ubrukt; dyrking var ikke å se uten nede i dalene, men ikke meget av det der heller.
Da min uforlignelige vert hadde funnet ut at jeg ønsket
