Lørdag 27. sept. å se litt av fjellene og landets bygning også på den annen side, øst for Jenisei, sørget han for ridehester tidlig neste morgen, og sammen med unge hr. Gadálov og konservatoren ved museet bar det avsted igjen.
Et stykke ovenfor Krasnojarsk fører en omtrent 900 meter lang bru jernbanen over Jenisei; men det er ingen kjørebru over elva, og en må derfor bruke ferger. Selve hovedferja er innrettet etter et ganske lettvint prinsipp, idet strømkraften nyttes til å sette over med. En lang kabel er forankret et stykke opp i elva og hviler på båter eller flottører nedetter. Enden er gjort fast til ferja, som har et stort ror. Når nå ved hjelp av roret ferja stilles i skråstilling så den skjærer på strømmen, blir den drevet fra den ene siden over til den annen, som en pendel, helt inn til brygga; hester og folk går i land og nye tas ombord, roret stilles den andre veien, ferja skjærer ved strømmens hjelp igjen ut fra land og tilbake til den første siden av elva. Slik går det hele dagen att og fram, uten at folk har annet besvær enn å stille roret.
Men det er ikke lite trafikk over denne svære elva, og ofte står det hele rekker av hester og vogner og venter på å komme over, særlig da på de dager da det er marked i Krasnojarsk, som det nettopp traff til å være nå. En må derfor regne god tid med ferja når en skal over.
Vi måtte da også vente vår tid. Det var en stor helligdag idag og hadde vært markeds-dag i går, og det var mange folk p§å ferde. Det var underholdende å se på alle disse menneskene, sunde, glade og fornøyde så de ut. Nå bar det hjemover igjen til landsbyene med hest og den tomme telega, og koner og piker var i sin beste bystas. Så snart ferja kom full-lastet inn til brygga, bar det i land med hester og vogner til ferja var tom, og så strømmet det fra land inn på ferja igjen til den var helt full av kjøretøyer og hester og folk. Så satte de fra land, og vi skar over elva ganske fort til vi la til på den andre siden. Men det var bare en øy vi kom i land på, vi red over den, og så var det til med en ny ferje igjen.
Endelig var vi på fastlandet på den andre siden, og kunne
