Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/279

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

for at den forbifarende kan be en bønn for den dreptes frelse. Men vi så ikke korset og ba ingen bønn.

Vi kunne jo ikke la oss skremme av slikt, og lo vel helst av den mulighet at vi skulle bli overfalt. Fremmede og utlendinger blir nå en gang som regel ikke overfalt i Sibir, mest av den grunn kan hende at røverne forutsetter at fremmede alltid reiser godt vepnet. Det var nå ikke tilfelle med oss nettopp; jeg for min part hadde ikke annet våpen enn en lomme-kniv. Børsa hadde jeg sendt med dampbåten. Og forresten hadde vi nok ikke grunn til bare å le av den muligheten for et overfall heller; for da vi kom fram til Krasnojarsk, var alle tauene som bagasjen var surret med bakpå vognen skåret over, og de hang og slang. Heldigvis hadde den forsynlige madame Kitmanova også latt slå noen sekker rundt sakene våre, og de hadde berget dem fra å falle av. – Vi hadde nok merket på veien at det var noen løse liner som slang mot hjulene og gjorde larm, og vi snakket også om det, Loris-Melikov og jeg; men vi hadde ikke heftet oss større ved det. Det kan ikke ha vært så svært lenge etter at vi kom forbi det gamle overfalls-stedet at vi la merke til lyden av disse løse linene, og det var alt mørknet meget da. Tyvene må ha sprunget opp bak på vognen og har fått skåret over tauene, men så er de vel blitt skremt av noen som møtte oss, og har rømt. Under kjørslen, mens det rister og larmer bortetter veien, er det selvsagt umulig å høre eller merke noe av hva som foregår bakpå.

Det var begynt å regne som vi kom framover. Kosakker kom flere ganger ridende imot oss for å se hvor langt vi var kommet og hvor lenge det ville vare før vi nådde fram; for det ventet nok folk på oss i Krasnojarsk kunne vi skjønne.

Så endelig nærmet vi oss da ved halvåtte-tiden i stummende mørke og si-regn. Byens elektriske lys tok seg praktfullt ut oppe fra høyden, som vi kom kjørende over; og så så vi flakkende bål og andre bluss foran oss på sletta. Som vi kom nærmere, så vi en stor, svart, bevegelig masse ved skinnet av de store bål, det var folk; og så skimtet vi en æreport