Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/278

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Det var formiddag nå; vi kunne ikke regne på å nå Krasnojarsk før bortimot kvelden, og skulle vi komme ved dag, ble vi altså nødt til å ligge over på neste stasjon fra kl. 3 den ettermiddagen. Men tiden var knapp; jeg hadde meget å ordne med for reisen videre, og jeg hadde post ventende i Krasnojarsk. Det kunne ikke hjelpes, så nødig vi ville gjøre Krasnojarsks borgere imot, så var det ikke råd å vente; men vi skulle dra på det vi kunne for å komme så tidlig på kvelden som mulig.

Altså vi dro på det forteste vi vant; men nå gikk det sannelig også fort – i galopp mesteparten av veien, gjennom lange strekninger med dyrkede marker eller med gressmarker på begge sider, og gjennom landsbyer, like fort; og det ristet og dumpet og hoppet verre enn noensinne, verst når det bar gjennom landsbyene; ja i en var veien så umulig, at vi måtte kjøre utenom hele byen og over jordene omkring.

Den siste stasjon, den 13de, forlot vi så bortimot ½5 om ettermiddagen, og da var det innpå 35 verst til Krasnojarsk. Nå gjaldt det å komme fram så det ikke skulle bli altfor mørkt før vi nådde dit; og kusken peiste på med sin knutt uavlatelig, og hestene gikk i galopp mens kusken hylte sine eiendommelige hyl, snart langtrukne, klagende som en døende hunds, snart korte muntre hoi!

Før vi dro fra Jeniseisk hadde en fornuftig, hyggelig embetsmann og flere andre advart oss mot å kjøre det siste stykke før Krasnojarsk ved nattetid, fordi det ikke var trygt der. Ved amnestiet i anledning av Romanov-jubileet var det sloppet fri, ikke politisk forviste, men en mengde forbrytere, som siden har gjort veiene utrygge ved nattetid på denne strekning. For ikke lenge siden hadde det vært et overfall på posten; hestene ble skutt, postføreren drept, pengeposten tatt. Røverne er selvsagt aldri blitt fakket, det blir de sjelden her. Vi kjørte forbi stedet ennå før mørket var falt på. Det var en ødslig bakket slette bortetter, som nok kunne egne seg for den slags forretninger. Et tre-kors skulle merke stedet. Det setter de alltid opp hvor folk blir drept her i Sibir,