Men så på siden av denne veien er det brede gress-marker, som en rir og går over – og også kjører over, når veiene selv blir altfor uframkommelige. Så har telegraf-linjen dessuten en bred gate hvor alle trær og busker er hugd ned, og hvor en også kan ri og kjøre når det kniper. Legger en alt dette sammen, blir det et bredt land fram igjennom som, om det ikke alt er riktig vei, iallfall står i samferdslens tjeneste.
Mot kvelden møtte vi en stor ku-drift på flere hundre dyr. Kuene hadde en kjøpmann i Jeniseisk kjøpt i Minusinsk distrikt, og de var nå på vei nordover. Så vidt jeg skjønte ble driften simpelthen drevet fram over alle gress-marker, og kuene beitet hvor det kunne falle seg, uten å spørre noen om lov, og det var da visst heller ikke noe menneske som tenkte på å gjøre innsigelser. I dette vidstrakte landet er det rom nok for alle, og det er ikke så nøye med beite for noen ku-drifter mer eller mindre.
Driften ble passet av noen ridende gjetere. Den ene tok seg ypperlig ut der han satt på hesten sin og rullet en sigarett, midt inne i flokken, med kuene gressende omkring seg. Det var forholdsvis store og kraftige dyr som så godt ut. Opprinnelig var det vel fe som stammer fra Mongolia, og hvorav det innføres ikke lite. Derfra og fra China kommer det en god del bu-fe til Sibir; det er store kjøttfulle kuer, gode til slakt, men gir lite melk.
Torsdag 25. sept. Over det bølgende land begynner vi nå å se blånende fjell langt i sør, ja det er tilmed små skarpe topper og knauser i fjellkammen. Det er den nordligste del av Sajan-fjellene, nær Krasnojarsk, eller rettere er det nok Gremjatsjinsk fjellryggen.
På flere stasjoner hadde landsbyens eldste møtt fram for å gjøre ære på oss. Disse eldste blir valgt av bøndene selv. På den nest siste stasjon før Krasnojarsk møtte foruten den eldste også isprovniken og telegraf-bestyreren og ennå en to-tre betrodde menn av landsbyen fram for å hedre oss. Telegraf-bestyreren brakte bud fra borgermesteren i Krasnojarsk om vi ikke kunne innrette det så at vi kom dit ved dag.
