døgnet noe fra eller til med det å få hester. De syntes å være vant til at folk her reiste både natt og dag. Jeg måtte stadig tenke på hjemme i Norge, hvor vanskelig det kan være å få folk til å skysse seg ved nattetid. Hvor mangen en gang, når jeg har hatt hastverk, har jeg ikke møtt sure ansikter og en uendelighet av vanskeligheter, når det gjaldt å skaffe hest om natten; og enda er det da ikke der de vanskeligheter som her i Sibir, at veiene ofte ikke er så ganske trygge ved nattens tid for folk som kan være nærgående.
Denne gode, snille kona underholdt oss mens vi spiste, og mens hun gikk att og fram og stelte. Hun fortalte Vostrotin om skyss-forretningen og om livet der hvordan det alt gikk, og om hestene og kjørslen, og så forhørte hun seg nøye om hvordan det sto til med alt hos ham og hans. Jeg skjønte jo ikke mer enn det som av og til ble oversatt for meg. Men det gode, ærlige uttrykket og hvordan alt var lunt, hjemlig, og gammeldags, det skjønte jeg. Det var så akkurat slik som med folk der hjemme i gamle dager, da de også regnet seg som hørende sammen med familien og tok del i hverandres ve og vel lenge etter de var skilt, og helst så lenge de levde. Monstro ikke den ordningen var bedre enn den mange nå strever mot, da menneskene mer eller mindre skal bli maskiner som ingen interesse har for hverandre, og samfunnet for enhver pris skal deles i en underklasse, som er trykket, og en overklasse, som er trykkende, men som visst til sjuende og sist er vel så meget trykket.
Så var det farvel, og det bar ut i den svarte natten igjen etter den skranglende veien, mens vi søkte å halvsove, eller helsove, så godt vi kunne. –
Onsdag 24. sept. Til slutt etter noen stasjoner begynte det endelig å lysne av dag over den bølgende slette. Det var ikke så flatt her som lenger nord, der vi hadde fart, og så var det merkelig lite skog. Den var helst langt borte, omkring oss var det mest gress-sletter, – og så kom dagen, og vi kunne se mer av landet. – Det ble stadig mer bakket med høydedrag sørover. Mest var det vide, bølgende sletter, nesten helt skogløse, og så her og der dyrket mark iblant. På hele
